Gud og meg!

I Bibelen står det at Gud er min far og jeg er hans barn... OK? Det er jo fint det... Men hva vil det si i praksis...???

Jeg har vokst opp i et hjem med en mamma og pappa som har vært - og er - veldig glad i hverandre og satt familien først - ALLTID! De har ikke et sekund gjort noe som kunne skape tvil om at jeg er høyt elsket. De er grunnen til at jeg valgte det yrket jeg har gjort - førskolelærer - jeg fikk et enormt ønske om å gi videre til andre barn den kjærlighet og omsorg jeg selv fikk som liten.
Men å skulle forstå dette at Gud er min far...jeg som har far-Helge, ble litt rart på en måte.. Hvordan kan Gud stille opp som pappa på samme måte - om ikke bedre (!) - enn far-Helge..??? MMMMM - skeptisk....

Skal virkelig fortelle hva jeg oppdaget etter at jeg begynte å søke Gud som pappa! Men det må bli neste gang for nå MÅÅÅ jeg legge meg...! Dessverre...men jeg lover at det ikke blir lenge til jeg skriver litt igjen for nå er jeg igang!! Har en deilig levende vekkerklokke som kom uten snooze-funksjon....derfor sier jeg:

"GOD NATT"! :o)

OVER:
Bilde av vekkerklokka mi...