Kvinnedagen....igår.. Hmm... Blir alltid veldig tankefull denne dagen og kjenner inni meg at jeg ikke er HEEEEELT komfortabel med....noe...vet ikke helt hva, egentlig. Jeg engasjerer meg ikke i det hele tatt (virkelig!), men samtidig går jeg og kjenner på en dårlig samvittighet i forhold til det.. Spurte meg selv idag tidlig mens jeg drev på badet: "Bryr du deg egentlig om innholdet i denne dagen siden du kjenner på denne dårlige samvittigheten...?"
Jeg har alltid tenkt at det er flott å feire alt vi kvinner i Norge har oppnådd! Helt supert å markere slike seire og også ha en slik merkedag for å ikke glemme hvordan det var før og se hvor heldige vi er idag! TUSEN TAKK til alle som har bidratt til dette, både før og nå!!! Men hva med de som idag er der vi var for generasjoner siden?? Kan vi ikke bruke dagen til å kjempe deres sak? Vi har det jo supert her i Norge nå! Eller..? Det er noe her jeg ikke får til å henge sammen...
Igår kveld satt jeg og så på Rikets Røst med Otto Jespersen. En av gjestene hans var selvfølgelig en av de såkalte feministene som står på barrikadene og kjemper med nebb og klør for mer rettferdighet og masse annet (hva nå det enn er...) for kvinnene i Norge. Og ikke misforstå - jeg er SÅÅÅÅ enig i mye av det de sloss for, det er bare ikke min greie å engasjere meg i det. Men jeg er evig takknemlig for det de gjør og alt det som er blitt gjort allerede!!!! Det var noen spørsmål denne kvinnen fikk og svarene hennes fikk meg til å tenke...:
"Syns du det er nok feministiske program på tv?" "Hva liker du best og se på sjøl...? Frustrerte Fruer?"
Til dette svarte hun:
"Ja, jeg syns det mye bra på tv for kvinner. Men Frustrerte Fruer hæler jeg ikke! Jeg ser heller på CSI!"
På spørsmålet om hvorfor hun likte en serie som inneholdt så mye testosteron, svarte hun: "Fordi der er jentene like tøffe som gutta!" Det var nøkkelen som skulle få MANGE ting til å falle på plass for meg!
Det feminine i en kvinne handler om det myke, det følelsesmessige, omsorgsfulle, kjærlige, moderlige, etc. Men det er virkelig ikke disse sidene ved en kvinne jeg assosierer disse kvinnedags-kvinnene med! Jeg opplever ikke at det er disse egenskapene som dominerer i personligheten til kvinnene som holder kvinnesaks-taler og kjemper disse sakene. Hva er det som i mine øyne dominerer hos disse kvinnene da...? Jo, det MASKULINE!! HA!! Tenk det! Det gikk opp et lys for meg! Det er den maskuline siden i en kvinne som kommer fram i denne forbindelsen - og likevel kaller vi dem feminister!! Plutselig innså jeg det! Denne kampen handler i bunn og grunn om annerkjennelse av kvinners maskulinitet!
Det er kanskje ikke så rart at vi kvinner trenger annerkjennelse for dette.. Menn har fått annerkjennelse for sin femininitet for lenge siden: De har lov å gråte, vise følelser, stå for myke verdier, kunne velge omsorgsyrke om de vil... Hva handler maskulinitet om? Ikke muskelkraft, tøff, barsk, utovertiss... Det handler om styrke, mot, respekt, ære, beundring og annerkjennelse. Kanskje er det på sin plass og la kvinner også få oppleve en tid hvor deres maskulinitet blir verdsatt og annerkjent på lik linje som menns femininitet har blitt det! Og kanskje er det også viktig å innse i større grad, dette at maskulinitet og femininitet ikke har noe med kjønn å gjøre. Både kvinner og menn har begge sidene i seg. Men hos menn dominerer det maskuline (iallefall hos de fleste...) og hos kvinner - det feminine.
Så; LYKKE TIL alle kvinner - og spesielt dere som har mer maskulinitet i dere enn meg! Som har behov for flotte titler, styreverv, høy lønn, respekt og annerkjennelse! Jeg respekterer dere høyt og annerkjenner dere og deres behov! Dere har mot og styrke til å stå på barrikadene så dere trenger ikke meg. Fra nå kan jeg slappe av uten dårlig samvittighet på kommende kvinnedager og vite at min femininitet dominerer på en måte som gjør at jeg heller har hjertet mitt hos de kvinner som ikke har det som oss. Kanskje kan jeg bruke min styrke og mitt mot på å gjøre noe for dem slik at de også en dag skal få oppleve annerkjennelse, respekt og ære!
